Den norske ølrevolusjonen

I august 2014 kom boken «Den norske ølrevolusjonen» ut på Kagge Forlag. Boken omhandler fenomenet øl i Norge, og er skrevet av meg og Gahr Smith-Gahrsen, bryggerimester ved 7 Fjell Bryggeri i Bergen. Skjalg Ekeland har tatt bildene. Jeg har skrevet åtte kapitler; portretter av bryggerier og bryggerimestere, historien om øl i Norge. Gahr Smith-Gahrsen har skrevet åtte kapitler om brygging av ulike øltyper. Du kan lese mer om boken på bloggen Godt i glasset.

—

Lenker: Kagges omtale av boken, Facebook-siden til «Den norske ølrevolusjonen».

Til glede for nye lesere

Jeg ryddet gjennom en gammel harddisk her om dagen, og fant denne, en Pondus-artikkel fra mars i 2006. Jeg var fast leverandør av triviaartikler for tegneseriebladet i tre år, fra 2004 til 2006. Denne handler om fotballens opprinnelse.

Portrettintervju med Alexander Dale Oen

For et år siden, i november 2009, var jeg og BA-fotograf Skjalg Ekeland på reportasjereise i Tokyo. Oppholdet resulterte i flere saker, deriblant dette portrettintervjuet med Alexander Dale Oen. (Artikkelen sto på trykk i Bergensavisen 2. januar 2010.)

LØRDAG
I øst for å bli
bli størstAlexander Dale Oen vil bli olympisk mester.
Derfor dro han til gigantbyen Tokyo.
L 30 Ø R D A G 2 . J A N U A R 2 0 1 0
trener i tokyo
Det er på alle mu­li­ge måter
langt mellom
Øy­garden
og Tokyo.
Kontras­tene
mellom
de
to øy­ri­kene
er overveldende,
enorme.
Men
det er alts
å her, midt i
mylderet
i verdens­metropolen,
langt borte
fra mors kjøttkaker
og
dønningene
som slår
mot land langt ute i havgapet,
at vi treffer
ham,
Øy­gardens
store
sønn,
Alex­ander
Dale Oen.
Han er i Tokyo
for å
bli trent av den legendaris­ke
svømmetreneren
Norimasa Hi­rai, som
trente
Kõsu ke Ki­taji­ma
til å ta gull foran
Dale
Oen under
OL i Bei­jing
i 2008.
Nå er rollene
snudd.
– Alex­ander
er en hyggelig
fyr og eks­tremt talentfull.
Han er en
som tar det han vil ha, sier Hi­rai.
Dale Oen returnerer
gjerne
kompli­mentene.
– Hi­rai var en habil
svømmer,
men er
en enda bedre
trener.
Det er sjelden
de med
størst ego som blir de bes­te trenerne.
Hi­rai er
en av de bes­te til å få andre
til å bli bedre.
Dale Oen er i gang med oppladningen
til
det endeli­ge
målet,
men det endeli­ge
målet
ligger
langt frem i tid, det ligger
i London,
i OL, i 2012.
– Hvis jeg vil noe, kan jeg være veldig
sta, sier Alex­ander
Dale Oen.
ALD­RI SÅ ILLE: Det er allerede
gått fire
dager
si­den han landet
på Narita, fly­plassen
utenfor
Tokyo,
men han er forts
att i
ulage.
Det tar på å rei­se gjennom
tids­soner.
Dale Oen har «jetlag
». Han klager
over å
ha vondt i ryggen
etter
å ha sittet
i ti­mevis
på et fly­sete.
– Det har aldri
vært så ille før, sier
han.
Alex­ander
Dale Oen snakker
om jetlaget,
ikke ryggen.
Han sitter
lettere
hens
lengt på
en pas­se behagelig
stol i Tokyo
Swimming
Center.
Det er halvannen
time til Alex­ander
Dale Oen skal svømme
fi­nale
mot Kõsu ke
Ki­taji­ma,
mannen
som snappet
gullet
foran
nesen
hans under
OL, på 50 meter
bryst i
et lokalt
stevne.
Men det ser rett og slett ut som om Alexander
Dale Oen gir blaffen.
Han pirker
i maten
med to spi­sepinner.
På et alu­mi­ni­ums­brett på bordet
foran
ham
ligger
vas­sen ris, ihjelkokte
rotgrønnsaker
og
fri­tyrs
tekt svi­nekjøtt.
Det ser verken
deli­kat
eller
godt ut.
– Jeg spiser
ikke fisk, sier han.
At det i det hele tatt er mu­lig å komme
fra Øy­garden,
et sted der folk angi­velig
skal
ha drevet
med fis­ke i 12
000 år, uten å like fisk,
er i bes­te fall et mys­teri­um.
Kans
kje har det
noe med Alex­ander
Dale Oens egens
kaper
i vann å gjøre;
at han
svømmer
som en fisk,
en barraku­da,
verdens
ras­kes­te fisk over korte
avs
tander.
Fotografen
legger
fra seg kameraet,
og
spør, vantro:
– Men er ikke du stril, du?
– Jeg spiser
fiskepinner,
kontrer
Alexander
Dale Oen.
Som om det gjør saken
bedre.
EN­TEN ELLER:
Alexander
Dale Oen er enten
av eller
på, enten
eks­tremt
foku­sert
eller
eks­tremt ufoku­sert,
enten
offentlig
eller
pri­vat.
Det finnes
ingen
mellomting.
Og han legger
mer enn gjerne
føringer
på hvordan
han mener
at dette
intervju­et
skal forløpe.
– Jeg har en regel,
sier han.
– Jaha?
– Når blokken
ligger
på bordet,
er det
intervju,
ellers
snakker
jeg fritt, sier Alexander
Dale Oen.
Han mener
fint at vi klarer
å gjøre
unna
intervju­et
på 20 mi­nutter.
Det mener
ikke vi.
For det førs­te
er han veldig
mye mer interes­sant
i rollen
som frittalende
enn i rollen
som medievant
toppidretts­utøver
som turnerer
spørs­målene
våre ru­ti­nert og kjedelig.
Tokyo (BA): – Det føles
ofte ensomt å være
ute på reise, sier Alexander
Dale Oen.
PÅ PINEBENKEN: Alexander Dale Oen ll Alexander Dale Oen har lagt ut på en lang reise.
ll Den ender forhåpentligvis med olympisk gull i London i 2012.
«Hvis jeg vil noe,
kan jeg være veldig
sta.»
Alexander dale oen
ELEV OG LÆRER: Alexander Dale Oen lytter oppmerksomt til trenerlegenden
Norimasa Hirais råd.
I AKSJON: Alexander Dale Oen svømte i et lokalt stevne under treningsoppholdet
i Tokyo.
PÅ LISTEN: Alexander Dale Oen stikker seg på mange måter ut i Japan.
«Høy moral og selvdisiplin. noe jeg har med meg HUGO IVAN
HATLAND
SKJALG
EKELAND
TOKYO
hugo.hatland@ba.no
skjalg.ekeland@ba.no
L Ø R D A G 2 . J A N U A R 2 0 1 0 31
klager over å ha vondt i ryggen etter å ha sittet på et flysete i timevis. På Tokyo Swimming Center behandles han etter alle kunstens regler.
Den frittal­ende
Alex­ander
Dale Oen
snak­ker nem­lig uten fil­ter.
– Det er litt av en bil­ring du har fått deg,
sier han, og pek
er usjenert
på undertegnedes
høyst kledelige
al­derstil­legg.
For det andre
skal vi til­bringe
flere
tim
er sam­men, noe Alex­ander
Dale Oen
selv synes
er en fabel­ak­tig
idé, for han føl
er
seg ensom
og isol
ert.
– Uten­om tren
in­gen ligger
jeg for det
mes­te på hotellet
og ser på TV, fasts
lår
han.
KON­GE: Ak­kurat
det er det vanskel
ig
å forestil­le
seg. Alex­ander
Dale Oen er
om­trent som en guttunge
som ikke forstår
vitsen
med å sitte
i ro
ved middagsbordet
etter
at han er ferdig
med å
spise.
– Jeg får aldri
mast
nok, sier han.
Det handl
er på ingen
måte om vil­je. Det handler
om at han er i Tok
yo,
at mobil­telefonen
hans
er kaputt
og at alle de
vennlige
og vel­menende
japanerne
rundt ham snak­ker til ham på
det lil­le de kan av engelsk,
noe som stort
sett begrenser
seg til «yes»
og «no».
Så nå, når Alex­ander
Dale Oen endel
ig får
muligheten,
renner
det ut
av ham.
Han parodierer
sportsjournal
istene
i Bergen,
snak­ker om dam
er, om raske
turer
i rask
e bil
er, om
det tul­lete
bråk
et og ståk
et
rundt Petter
Northugs
sponsoravtal
e med Red Bull, om treningsoppl
egget
til et fotballag
vi ikke skal nevne
med navn, om al­kohol,
ja, listen
er lang, og
Alex­ander
Dale Oen avslutter
og oppsummerer
stort sett hvert emne han snak­ker om
med replik­ken:
– Det er kon­ge, det.
»
«Utenom
treningen
ligger
jeg for det meste
på hotel­let
og
ser på TV.»
Alexander dale oen
selvdisiplin. Det er
meg hjemmefra.»
32
trener i tokyo
L Ø R D A G 2 . J A N U A R 2 0 1 0
Men når man er en av verdens
beste
i en av verdens
største
idrettsgrener,
er
det kanskje
like greit å holde
kjeft, å ikke
stikke
hodet
for langt frem, å sørge
for at
pressens
fokus
ligger
trygt og godt på det
sportslige.
– Forstår
nordmenn
egentlig
hvor stor
prestasjonen
din under
OL i Beijing
var?
– Du får spørre
en nordmann,
svarer
Alex­ander
Dale Oen.
Fotografen
heiser
på skuldrene
og rister
på hodet.
– Jeg vet ikke, sier han.
– Det er konge,
det, sier Alex­ander
Dale
Oen.
REI­SEDØGN:
I Japan
er det annerledes.
Der gir det å være OL-medaljør
i svømming
heltestatus
inn i evigheten.
Kõsuke
Kitajima,
Dale Oens argeste
konkurrent,
er
superstjerne
i hjemlandet.
Han er omringet
av pressefolk
og personlige
assistenter.
Han sprader
rundt i en rød treningsdrakt
som Coca Cola, hovedsponsoren
hans, har satt sitt merke
på. På veggene
henger
det store
plakater
prydet
med ansiktet
hans.
Alex­ander
Dale Oen tasser
rundt i en sliten
t-skjorte
med logoen
til Norges
Svømmeforbund
på brystet.
– He’s a funny
guy, sier Kitajima,
like
etter
at han er blitt overrumplet
av at Dale
Oen har kløpet
ham i den ene brystvorten
under
en fotoseanse.
Den norske
konkurrenten
bare gliser.
Det er nesten
ikke til å tro at de driver
samme
idrett
på samme
nivå. Dale Oen
er outsideren,
en som svømmer
motstrøms
mot toppen.
– Det er noe jeg har hjemmefra.
Høy
moral,
selvdisiplin
og ingen
unnasluntring.
Det blir fort en 1500 timer
i året med trening.
– I år har jeg hatt cirka
200 reisedøgn.
Det sliter
på kroppen,
sier Alexander
Dale Oen.
– Det optimale
hadde
vært å trene
hjemme
i Bergen,
men vi mangler
basseng.
Dermed
blir det reiser
til treningsleire
og internasjonale
svømmestevner.
Det er
prisen
å betale
for å bli best.
– Det er det som er målet
i 2012, å bli
best. Er det ikke?
Alex­ander
Dale Oen stusser
et øyeblikk.
Han har ikke for å vane å flagge
den type
personlige
målsettinger.
– Det er jo lov å håpe, sier han.
AU­TO­GRAF­JEGERE:
Etter
at han har
svømt inn til en lite imponerende
syvendeplass
i finalen,
har et hundretalls
håpefulle
autografjegere
samlet
seg ved bassengkanten.
Kitajima
kvitterer
ut et par stykker.
Alex­ander
Dale Oen skriver
til dem som
vil ha. Det er mange.
– Du skriver
til alle?
– Ja.
– Hvorfor?
– Det er kult for kidsene. Jeg husker
at jeg fikk autografen
til en kretsmester
i svømming
fra Bergen,
da jeg var seks
år gammel.
Den hengte jeg på veggen.
Det var utrolig
inspirerende.
Vi tar en runde
rundt i byen. Spiser
på en restaurant,
kjøtt selvfølgelig.
Ser på
japanerne
som traver
travelt
av gårde.
Dale
Oen tar bilder.
– Du må ikke skrive
at jeg tar bilder.
Det er det så mange
andre
som har skrevet
om.
Vi ender
opp på New York Bar som ligger
i 52. etasje
på Park Hyatt.
Utsikten
er
utrolig.
Neonbelyste
Tokyo
strekker
seg så
langt øyet kan se.
Dale Oen er sånn passelig
imponert.
24-åringen
har sett det meste.
Vi setter
oss. Alex­ander
Dale Oen sponser
Kitajima,
konkurrenten
sin, ved å drikke
Cola, litervis
med Cola.
Han strekker
seg plutselig
over bordet,
river
til seg notatblokken
til undertegnede
og begynner
å bla.
Han ler.
– Noterte
du virkelig
det? Du kan jo
ikke skrive
det, sier han.
Og så ler han enda høyere.
– Jo, bare skriv det. Det er konge,
det.
SKRIVER AUTOGRAFER: Alexander Dale Oen skriver autografer til alle som vil ha. – Det er kult for kidsene, sier han, og husker selv hvor inspirerende det var
å få autografer fra heltene sine.
RIVALER: Under OL i Beijing i 2008 tok Kõsuke Kitajima gullet foran Alexander
Dale Oen. Neste gang håper Dale Oen at rollene er byttet.
«Som seksåring fikk jeg autografen til en
kretsmester. Den hengte jeg på veggen.»
ALEXANDER DALE OEN
Født 21. mai 1985. Han kommer
fra Oen i Øygarden og representerer
Vestkantsvømmerne.
Alexander Dale Oen regnes som
den kanskje største norske svømmeren
gjennom tidene. Han var med
sølvmedaljen på 100 meter bryst i
Beijing-OL den første nordmann som
noensinne tok en OL-medalje i svømming.
Alexander Dale Oen var også den
første nordmann som ble europamester
i svømming. Det var i Nederland
i 2008.
Han har flere norske og nordiske
rekorder på merittlisten og har blitt
norgesmester flere ganger.
■
■
■
■
faktaADO1